For you by Frida
I wanted to make a song showing my support and sympathy.
What happened at Utøya has touched everyone.
Through hard times, music is a solace.
The song that I wrote portrays the imagined point of view of a victim.
Lyrics:
It was an idyllic summer camp
Midsummer, sun above the isle.
All of those people,
Who would have known
That on this island in the sea,
Seeming safe as it could be,
Evil would strike us
Unforgettable hard
And I know there's nothing to apologize
But I'm doing it anyway
'cause in this short split end of a happy life
I wasn't here to stay.
Chorus:
Mother, I'm sorry
For the tears on your face
I wanted to be there,
Wipe them away.
I know how you're feeling
You're feeling alone.
Mother, I'm sorry
But I'm not coming home.
I'm not coming home.
Roses, flowers, candles above
The world is showing pain, but also love.
After the victims
theres thousands behind.
How could it happen, how can it be?
But everyone is showing sympathy.
There's a beautiful ocean here
Made out of love.
Each flower is laid down with a thought
Each candle burns to keep
Those lives, so pointless ripped away,
Within your memory
Chorus:
Mother, I'm sorry
For the tears on your face
I wanted to be there
Wipe them away
Show your emotions,
Don't lock yourself in
Mother, be strong now,
'Cause he's not gonna win
He's not gonna win!
But you're thinking:
"Will life ever be the same?"
Mom, I know you'll be all right,
But I didn't get the chance
To say the very last goodbye.
Goodbye, goodbye.
So I'm saying it now: goodbye!
For now...
Will life ever be the same?
I've been asked to translate it to Norwegian:
Til deg
Det var en idyllisk sommerleir
Midtsommer, solen over øya
Alle de menneskene
Hvem kunne ha visst -
At på denne øya i havet
Tilsynelatende tryggest sted å være
Ville ondskap slå til
Så hardt at det er umulig å glemme
Og jeg vet jeg har ingenting å unnskylde
Men jeg gjør det like vel
For dette lykkelige men brått endte livet
Jeg skulle ikke bli her
Unnskyld, mamma
For tårene i ansiktet ditt
Jeg ville være der
Tørke dem bort
Jeg vet hvordan du føler deg
Du føler deg alene
Mamma, jeg er lei for det
Men jeg kommer ikke hjem
Jeg kommer ikke hjem..
Roser, blomster, stearinlys
Verden viser smerte, men også kjærlighet
Etter ofrene
Står det tusenvis bak
Hvordan kunne dette skje,
hvordan er det mulig?
Men alle viser medfølelse
Det er et vakkert hav her (Blomsterhavet utenfor Domkirken)
Lagd av kjærlighet
Hver blomst er lagt der med en spesiell tanke
Hvert lys brenner for å holde
Livene så meningsløst revet bort
i minnene dine.
Unnskyld, mamma
for tårene i ansiktet ditt
Jeg ville være der
tørke dem bort
Slipp ut følelsene dine
Ikke steng deg selv inne
Mamma, vær sterk nå
For han skal ikke vinne
Han skal ikke vinne..
Men nå tenker du
"vil livet noen gang bli det samme?"
Mamma, jeg vet du vil klare deg
Men jeg fikk aldri sjansen til å si et siste farvel
Farvel, Farvel
Så jeg sier det nå; Farvel, for denne gang
Vil livet noen gang bli det samme?
Информация по комментариям в разработке