Historien om Vidkun Quisling

Dette er historien om Norges mest kjente landssviker, Vidkun Quisling. Etter krigen ble han puttet inn et skur på Akershus festning, og skutt på seks meters hold. I løpet av den tyske okkupasjonen i Norge, gjorde han seg skyldig i bistand til fienden, landssvik, statskupp, drap og tyveri.

Han var én av fire kjærlige søsken, og en beundret eldstemann i en stor fetter- og kusineflokk. Krigsskolen tok han i 1907 og Den militære høyskole i 1911. Både på Krigsskolen og Den militære høyskole var han den beste i sitt kull, og med den beste eksamenskarakter som noensinne er gitt ved Den militære høyskole. På 1920-tallet var han hjelpearbeider sammen med Fritjof Nansen under sultkatastrofen i Ukraina. Arbeidet reddet tusenvis av mennesker fra å sulte i hjel. Det var under denne tiden han traff Maria Pasetsjnikova som ble hans kone, og Norges førstedame i årene 1942-1945. I 1933 ble partiet Nasjonal Samling stiftet med Vidkun Quisling som partifører. Noe stortingsmandat ble imidlertid ikke vunnet i 1933, og heller ikke i 1936, på tross av intens innsats fra en etter hvert godt utbygd partiorganisasjon. Quislings første skritt som landssviker var at han under opptakten til andre verdenskrig tok parti for Adolf Hitler. I 1939 reiste han til Berlin og nærmest oppfordret Adolf Hitler til å angripe Norge. Den 9. april 1940 begikk han statskupp i Norge, og utropte seg selv til statsminister. Allerede 15. april 1940 måtte han gi fra seg makten. Den første februar 1942 ble han innsatt som Ministerpresident, og dannet den nasjonale regjering. Han gjorde seg også skyldig til drap ved og undertegne over tyve dødsdommer, og tyveri ved å beslaglegge gods fra private og instutisjoner.

FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER:
TIKTOK:   / festningsverk  
FACEBOOK SIDE:   / festningsverk.no  
FACEBOOK GRUPPE:   / bilderfranorge  
FACEBOOK:   / 460485847982579  
INSTAGRAM:   / norwegian_ww2_photos  
INSTAGRAM:   / festningsverk  
WEB: http://festningsverk.no

OPPGJØRET MED VIDKUN QUISLING:
Etterforskningen, avhørene og til sist rettssaken mot Quisling ble gjennomført i ekspressfart sommeren 1945, som innledning til det store rettsoppgjøret i Norge. Quisling møtte i forhørsretten 26. mai og fortalte for første gang om besøket hos Hitler i 1939. 20. august 1945 tok hovedforhandlingene til. Lagretten, som ble satt i Logens store sal i Oslo, ble tett fulgt av internasjonal presse og en stor tilhørerskare. Hva publikum og journalistene så gjennom de ti dagene forhandlingene varte, var en mønstergyldig prosess, strengt men effektivt administrert av lagmann Erik Solem. Tiltalte kom rikelig til orde. Forsvareren, Henrik Bergh, gjorde sitt beste. Vitneprov, også til Quislings fordel, ble hørt.

For Quisling selv spilte det nok en rolle at bevismateriale som helt nylig var funnet i tyske arkiver, ble fremlagt uten at han selv eller hans forsvarer hadde sett det. Han fikk heller ikke full adgang til egne dokumenter som kunne ha underbygd forsvaret. Midt under forhandlingene ble han dertil underkastet smertefulle nevrologiske prøver som hverken var vedtatt eller gjennomført i rettslig korrekte former.

Dommen, som ble forkynt 10. september, lød på døden ved skyting. I premissene ble han belastet forhold som ikke var nevnt i tiltalen eller berørt i saken. Men for retten, tilhørerne, pressen og opinionen var det så opplagt som noe kunne være det i et frigjort land sommeren 1945, at en quisling som han ble funnet skyldig på alle tiltalepunkter – og vel så det. Selv bedyret han sin uskyld, og forsvareren nedla påstand om frifinnelse.

Høyesterett forkastet anken 13. oktober. I statsråd ti dager senere ble også benådningsandragendet avslått. Klokken 2.40 om morgenen 24. oktober 1945 ble Quisling skutt.

KILDER:
Store norske leksikon: https://snl.no/
Norsk rikskringkasting: https://www.nrk.no/
Maria Quisling, dagbok og andre etterlatte papirer. (ISBN 9788202742911)
Quislings ran - historien om Villa Grande (ISBN 9788232801435)
Quislings koffert (ISBN 9788248929864)